Reglene for sletting av betalingsanmerkninger

Posted on by admin
  • Betalingsanmerkningen slettes når kravet er betalt.
  • Slettes hvis det kan bevises at kravet er ugyldig.
  • Slettes hvis begge parter er enige om at kravet er betalt i sin helhet.

De fleste av oss har mottatt et inkassovarsel i livets løp. Kanskje nettbanken sviktet eller regningen forsvant i posten. Ofte holder det å være på en romslig ferie for at regninger og purringer går over forfall. Mange opplever også at de mottar inkasso som følge av manglende nedbetaling av forbrukslån, kredittkort og andre finansielle fordringer.

Enkelte foretak er også betydelig strengere med å la ting gå til inkasso eller utleggsforretning enn andre. Stat og kommune er blant disse. De fleste private selskap sender som regel en e-post eller tekstmelding med påminnelse før purring eller inkassovarsel kommer i posten for å opprettholde et godt kundeforhold.

De gjør ofte en større innsats for å sørge for at faktura er sendt til riktig sted enn sine motparter i det offentlige, hvor den slags ekstraservice ikke er normen.

Utleggsforretning

Dukker det opp et brev som informerer om at det vil bli avholdt utleggsforretning i tingretten, er det ingen grunn til panikk. Utleggsforretning betyr at det hentes inn informasjon om hvilke eiendeler man har, hvor høy lønn og hvor mye som står på bankkontoer. Det kan blant annet føre til trekk i lønn, trygd og andre eiendeler du måtte besitte. Det vil bli avgjort om hva som eventuelt skal tas pant i for å dekke kravet.

Det lønner seg å gjøre opp kravet i rimelig tid for å slippe å betale omkostningene rundt denne prosessen. Betales det med kort holder det med to-tre dager før utleggsforretningen, mens hvis det benyttes bankoverføring er det lurt å gjøre dette syv dager før for at det skal bli registrert i tide. Man trenger ikke møte opp til utleggsforretningen.

Hvis du ikke klarer å betjene f.eks forbrukslånet ditt i tide er det viktig å ta grep før saken ender på bordet hos namsmannen. Det har vært flere slike saker de siste årene, der blant annet namsmannen i Oslo advarer folk mot å ignorere problemene.

Når det går for langt

Skulle det vise seg at kravet ikke kan gjøres opp med vanlige midler, kan løsningen bli at det gjøres trekk i lønn direkte fra arbeidsgiver. Dette skal fortsatt være nok igjen til å dekke «rimelig og nødvendige» boligkostnader, og mener man trekket er for høyt; logg deg inn hos Statens Innkrevingssentrals «dine sider» og velg «klage på trekk i inntekten».

  • Opprett avtalegiro for å unngå å glemme en regning.
  • Motta e-faktura for å unngå at regninger går tapt i posten.

Gjeldsordning som siste skanse

Gjeldsordning er opprettet for å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over økonomien sin. Dette er ingen lettvint løsning og innebærer at man er ute av stand til å betale kravene mot seg og i tillegg har forsøkt å komme fram til gjeldsordninger med kreditorer selv. Prosessen rundt dette tar over fire måneder.

Påvirker ikke bare boliglån

Betalingsanmerkninger kan påvirke andre ting enn bare bankenes vilje til å tilby forbrukslån og andre typer finansiering. Også muligheten til å opprette telefon-, tv- og internett-abonnement kan påvirkes dersom kredittverdigheten er senket grunnet registrerte betalingsanmerkninger. Det utvises selvsagt skjønn i slike avgjørelser og en anmerkning for et lavt beløp vil sjeldent gjøre at man ikke får opprettet et telefonabonnement.

Ikke en livsdom

En anmerkning betyr ikke slutten på kredittverdigheten. Har man fått betalingsanmerkninger registrert på seg, slettes disse så snart man har gjort opp gjelden man skylder pluss eventuelle omkostninger og renter som kravet har pådratt seg. Da blir det igjen mulig å søke om kredittkort og den type abonnementer man ønsker. Anmerkninger skal heller ikke kunne spores etter at de er betalte, så samtlige dokumenter som angår saken slettes fra alle register.

Det viktigste er at du gjør noen endringer i den finansielle livsstilen din, slik at du ikke ender opp med det samme problemet senere.

Ha kontakt med kreditor

Det kan være lurt å ta kontakt med inkassobyrået så snart kravet mottas, hvis man ikke har mulighet for å gjøre opp for seg innen den første 14 dagers fristen – slik at det kan lages en betalingsplan.

Dette er som regel en ryddig og grei prosess siden kreditor alltid er tjent med at kravet blir oppgjort så smidig som mulig. Som jeg nevnte tidligere er det spesielt viktig å ta kontakt med banken hvis du skylder forbrukslån, da forbruksbankene er kjent for å være relativt aggressive med å kreve inn igjen lånene sine.

Vanlige kredittkortgebyr du må kjenne til

Posted on by admin

Skal man ta opp et lån til forbruk eller via et kredittkort, bør man ikke bare se på privatøkonomien sin akkurat nå, men også tenke over hvordan den kan endre seg i årene framover.

Tenk over hva som vil skje hvis inntekten går ned, og hva hvis renten går opp. Man bør gi seg selv litt slingringsmonn i budsjettet i tilfelle noe uforutsett skulle skje.

Kredittkort har eksistert i flere tiår. Å kjøpe noe på kreditt vil si at man bruker penger en ikke har. Man låner dem og deretter tilbakebetaler man innen fastsatt tid – gjerne innen en måned. Hvis man ikke rekker å betale tilbake de pengene man lånte innen den fastsatte tiden, påbeløper det gjerne en lånerente på beløpet.

Renten varierer fra kredittkort til kredittkort, men ligger rundt 20 % årlig og i underkant av 2 % månedlig. Det er i hovedsak tre prinsipper som gjelder ved bruk av kredittkort i Norge.

  • Kjøp nå, betal senere.
  • Kredittkortet har en del ekstrafordeler, blant annet i form av cashback og bonuspoeng.
  • Sen nedbetaling gjør at du må betale en svært høy rente til kortselskapet.

Renten på forsinket betaling er bare en av de mange ulike gebyrene man kan måtte betale hvis man ikke leser nøye gjennom avtalen man har med banken som har utstedt kredittkortet.

Husk også at tilgangen på disse finansieringsmetodene vil avhenge av alderen din. Noen banker velger å ikke tilby kredittkort til kunder under 23 år. Det samme gjelder for vanlige forbrukslån, der regelverket har blitt strammet inn betydelig de siste årene.

På samme måte som det finnes et hav av banker, finnes det også et stort utvalg av tilbud du kan velge mellom. Hver bank tilbyr gjerne ett kredittkort, mens noen banker tilbyr flere ulike varianter. Variasjonene viser seg blant annet i form av rentenivået, bonusregler og årlige gebyrer.

Kredittkort koster penger

Det er viktig å sette seg inn i prislisten som gjelder for kortet. Store forskjeller skiller de ulike kortene fra hverandre i det norske markedet. Det aller første man må spørre seg er «hvor mye koster det å bruke kortet?». Portalen for sammenligning av kredittkort, kredittkortinfo.no lister opp de ulike reglene og gebyrene som følger norske korttilbud.

Du kan for eksempel begynne med å se på årsavgiften. Det er mange banker som tilbyr 0 kroner i årsavgift. Årsavgift vil si at man betaler en fastsatt sum hvert år for å eie kredittkortet. Forbrukslån har på sin side ingen “årsavgift”, men vil kreve det som kalles termingebyr og etableringsgebyr. Det siste gebyret er en engangskostnad.

Man kommer heller ikke utenom renten på den benyttede kreditten. Her varierer renten veldig fra bank til bank.
Betaler man gjelden i tide slipper man å betale den påbeløpte rentekostnaden. Hvis man derimot ikke rekker eller klarer å betale tilbake den lånte kreditten, må man se på hvor stor renten er. Det er mye høyere enn hva de fleste forbrukslån krever av deg. Noen kredittkort har en effektiv rente helt ned på rundt 12 %, mens andre har en effektiv rente på vel over 20 %.

Hverdagslig bruk

Noen banker tar et lite gebyr for hver gang man bruker kortet, mens andre tilbyr gratis bruk ved varekjøp. Det er derfor viktig å undersøke hvilke priser som gjelder for ditt kort.

Bruker du kortet ditt daglig, for eksempel til å handle matvarer på butikken med 1 % i cashback ved varekjøp, vil det lønne seg med et kredittkort som tar null kroner for varekjøpene man foretar. Bruker du kortet sjeldent er dette mindre viktig og du bør heller finne et kort med lavere gebyr

  • Varierende rente.
  • Andre gebyrer.

Uttak fra minibanker

De fleste kredittkort tar et gebyr hvis man skal ta ut penger i minibank. Ofte spiller det ingen rolle om man tar ut én krone eller flere tusen – gebyret blir det samme.

I noen tilfeller telles bruk av kredittkort hos posten som kontantuttak og pålegges dermed samme gebyr som uttak i minibank. Gebyr for uttak i minibank ligger i underkant av 50 kroner for de fleste kortene, men det kan naturligvis variere mye.
Hos Nordea finner du en god oversikt over ulike priser på bruk av kredittkort: www.nordea.no/privat/vare-produkter/priser/priser-for-bankkort-og-kredittkort-personkunder.html

Norge og utlandet

Bankene kan ta ulikt betalt hvis man bruker kortet i Norge eller i utlandet. Mange tar flere gebyrer ved bruk av kortet i utlandet. Det kan hende at varekjøp i Norge koster ingenting, mens varekjøp i utlandet ikke er gebyrfritt, eller motsatt.
Gebyrer for uttak i minibank kan også variere om man tar ut penger i Norge eller i utlandet. Alle kredittkort har et valutapåslag når man handler i utlandet, valutapåslaget ligger mellom 1 og 2 prosent.

Dette er ikke relevant for bruken av forbrukslån, med mindre du har tatt opp et lån uten sikkerhet i en annen valuta. I så tilfelle vil du måtte holde oversikt over vekslingskursene.

Skjulte kostnader

Det er særlig ett gebyr som mange ikke er klar over, og det er rentegebyret ved uttak av penger i minibank i utlandet.

Det vil si at hvis man tar ut penger i utlandet med kredittkortet, begynner renten å løpe allerede fra den dagen man tar ut pengene. Dette i motsetning til annen varekjøp – da begynner renten å løpe først hvis man ikke har betalt regningen i tide på slutten av måneden.

Papirfaktura og øvrige gebyr

De fleste banker tar betalt rundt 50 kroner for å sende papirfaktura. Som oftest koster det ingenting med elektronisk faktura. Dette gjelder både ved opptak av usikret finansiering og når man handler på “krita” med et kort.

I tillegg er det sånn at hvis man er så uheldig å miste eller få frastjelt kortet sitt, kan noen banker ta et gebyr for å sende et nytt kredittkort. Det samme gjelder hvis man er uheldig og ødelegger kortet. Dog finnes det banker som utsteder nytt kredittkort gratis. Prisvilkårene varierer mye og du bør absolutt sjekke med banken din før du slår til på et tilbud.

Husk 3 ting når du søker om forbrukslån

Posted on by admin
  • Søk hos ulike tilbydere.
  • Utfør en kredittsjekk.
  • Pass deg for høye gebyr på kredittkort
  • Økonomien må kunne håndtere lånet.

Alle som skal ta opp forbrukslån eller kredittkort er selvfølgelig ute etter å finne den långiveren som gir det billigste lånet, men det er ikke alltid like lett. Det er nemlig et utall tilbydere, og mange av dem påstår at akkurat de kan tilby det billigste lånet. Det er viktig at du ikke automatisk takker ja til det første lånetilbudet du mottar.

Det er hovedsakelig renten du tilbys som avgjør hvilket forbrukslån eller kredittkort du burde velge. Vilkårene avhenger av hvordan banken vurderer ens betalingsevne. Man vil ikke få et reelt rentetilbud uten at man søker hos aktuelle långivere. Da kan det være nyttig å bruke en anbudsside på internett, slik at man kan søke hos mange forbrukslånbanker samtidig.

To rentevarianter

I tillegg til at tilbudene man mottar fra forskjellige långivere kan variere mye, er det også viktig at man er oppmerksom på forskjellen mellom nominell og effektiv rente. De fleste långiverne oppgir nominell rente, som kun innebærer rentekostnadene. Effektiv rente tar også hensyn til gebyrer som man må betale, og vil fortelle hva lånet egentlig koster.

Nedbetalingsperioden vil også virke inn på kredittkortets kostnad. Med et kredittkort får du betalingsutsettelse (uten renter) opptil 2 måneder, mens forbrukslån krever faste månedlige nedbetalinger.

Med forbrukslån vil en kortere nedbetalingsperiode gi høyere terminbeløp, men lånet blir totalt sett billigere. Man må dessuten finne ut om man vil ta opp lån med eller uten sikkerhet.

Boliglån eller billån har pant i boligen eller bilen, mens fordelen med et dyrere forbrukslån er at man kan bruke pengene til hva man vil.

Kredittvurdering

Når man søker om et forbrukslån, vil långiveren foreta en kredittvurdering. Innføringen av nytt gjeldsregister gjør at alle banker kan se hvilke forbrukslån du sitter med. Les mer om kredittvurdering og forbrukslån på forbrukslån.no.

En kredittvurdering analyserer økonomien til personen som søker lån, og finner ut hvor stor risiko banken tar ved å låne denne personen penger.

Hva er sjansen for at man ikke greier å betale tilbake lånet? Et kredittbyrå tar seg av selve jobben, og vurderer personen ut fra disse kriteriene:

  • Inntekt.
  • Skatt og formue.
  • Betalingserfaring.
  • Flytte- og adressehistorikk.
  • Alder og næringsinteresser.
  • Investeringshistorikk.

Anmerkninger

Det er så godt som ingen långivere som gir forbrukslån dersom man har en betalingsanmerkning, enda det finnes unntak.

For å være i forkant, kan man kredittsjekke seg selv. Å hente ut kredittopplysninger om seg selv hos et kredittopplysningsbyrå er gratis. Det kan hende man har utestående beløp noen steder som man ikke er klar over. Det må ryddes opp før man søker.

Det finnes noen banker som tilbyr refinansiering av forbrukslån til de med betalingsanmerkninger, inklusive Kraftbank.no. Sistnevnte har gjort det bra den siste tiden. Det tyder på at det er mange som ønsker å refinansiere forbrukslånene sine.

Må ha robust økonomi

Før man sender inn en lånesøknad, er det viktig at man tenker gjennom privatøkonomien sin. Den er det bare en selv som kjenner. Banken foretar riktignok en kredittvurdering, men den sier ikke noe om hvordan ens økonomiske hverdag blir med renter og avdrag på et lån på toppen av alle de andre utgiftene man har. Det hjelper ikke å finne et billig forbrukslån hvis økonomien ikke takler det.

Den beste måten å kartlegge privatøkonomien sin på er å sette opp et budsjett. Få oversikt over hvor mye penger man har til overs hver måned etter at alle de faste utgiftene er betalt. Man bør sørge for å la det være igjen godt med rom for vanlig forbruk. Ofte bruker vi mer penger enn vi tror.